Den enes død

Beskrivelse

– Nei, men hei!
Stemmen var unaturlig lys. Hvis lyd kunne beskrives i billedlige termer, hørtes hun ut som et flimrende neonrør.
Dan svarte ikke. Hun sto der bare med armene rett ned og så på henne. Ansiktet var blankt og gjennomsiktig.
– D… du hadde da ikke trengt å komme og møte oss …, kaklet Irene nervøst. – Og spesielt … med øynene dine. Er du bedre nå, altså?
Dan sa fortsatt ingenting. Hun sto der bare.
– Si noe da! E… er det noe i veien? stotret Irene. Som om hun ikke visste det.
– Jeg tror det er best du booker om og drar igjen, sa Dan. Tonefallet var glatt som is. – Vi har ikke bruk for sånne som deg på Holmegaard.