Andre

Våre fineste sommerfortellinger

av Alf Prøysen, Arthur Omre, Astrid Lindgren, Cora Sandel, Evert Taube, Lars Saabye Christensen, Lene Lauritsen Kjølner, Odd Børretzen, Roald Dahl, Tove Jansson

kr 179,00

Bestillingsvare – sendes normalt innen 2–4 virkedager. Fri frakt over 500,-

ISBN
9788283439991
Forlag
Orage
Utgivelsesår
2021
Sidetall
126
Språk
Bokmål
Format
Heftet

Beskrivelse

Stemningsfull ferielesning for late dager

I Våre fineste sommerfortellinger har vi samlet et knippe varme og underholdende tekster fra noen av våre aller største og mest folkekjære forfattere. La blant andre Astrid Lindgren, Tove Jansson, Lars Saabye Christensen, Odd Børretzen, Roald Dahl og Laila Stien ta deg med inn i sin sommer, med alle de stemninger som den varme årstiden rommer – fra flørt, glede, kjærlighet og forventning til lengsel, vemod, melankoli og sjalusi. Her får du en sommerlig miks av insektsurr og bølgebrus, campingliv og sommerhus – og dessuten et aldri så lite krimmysterium.

Alf Prøysen

Husmannsgutten som ble en av Norges mest folkekjære diktere.

Astrid Lindgren

Svenske Astrid Lindgren (1907 – 2002) en av verdens mest kjente, anerkjente og leste barnebokforfattere. Bøkene hennes er oversatt til rundt hundre språk. De fleste har for lengst blitt klassikere. Mange er dramatisert for scenen, og har blitt populære filmer og TV-serier, som Brødrene Løvehjerte, Ronja Røverdatter, Emil fra Lønneberget og historiene om Pippi. Astrid Lindgren mottok utallige priser, utmerkelser og hederbevisninger for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun utnevnt til æresdoktor ved Linköpings universitet og tildelt Svenska Akademiens gullmedalje.

Astrid Lindgren vokste opp i sjarmerende Vimmerby, i Kalmar len i Småland. Hun har beskrevet barndommen som kjærlig, trygg og god, med mor og far og tre søsken. Faren bestyrte driften på en prestegård. Mange av Astrid Lindgrens bøker er inspirert av oppveksten på en bondegård, i en liten grend, og i et oversiktiglig og livlig småbymiljø med mange originaler.

Forfatterkarrieren startet for alvor med historien om Pippi Langstrømpe, som ble en av Astrid Lindgrens største suksesser. En kveld i 1941 ville den lille datteren Karin veldig gjerne at moren skulle fortelle om en jente som het nettopp Pippi Langstrømpe, et navn Karin fant på der og da. Og dermed ble historien om den modige, selvstendige, sterke og ikke minst generøse jenta født - lenge før Kvinnekamp og likestilling ble satt på dagsorden. Ikke bare Karin, men også hennes lekekamerater, ville høre om Pippi, igjen og igjen. Etter hvert ble historien skrevet ned, og i 1945 vant Astrid Lindgren 1. prisen i en barnebokkonkurranse i regi av Rabén & Sjögrens förlag med sitt Pippi-manus. Året før hadde hun vunnet 2. plass for boken Britt-Mari letter sitt hjerte i en jentebok-konkurransen. Og året etter, i 1946, fikk hun delt 1. plass i en konkurranse om detektivbøker for ungdom med Mesterdetektiven Blomkvist. For en start på et forfatterskap! Siden skrev hun bortimot 40 barnebøker i tillegg til en rekke bildebøker, teaterstykker og viser. Hun sto også bak flere filmmanus, radio- og TV-serier. I tillegg til å være en produktiv barnebokforfattere, jobbet Astrid Lindgren i nærmere 25 år som barnebokredaktør for sitt eget forlag, Raben & Sjögren.

Astrid Lindgren skrev bøker for barn i alle aldre. Hun hadde et blikk, en klokskap og et varmt hjerte for små mennesker. Og en særdeles frodig fantasi og fortellerglede. Hun skrev levende om folkeliv, og om barndom og oppvekst av mange slag. Hun skildret både idyllisk, oppfinnsom og vill lek (Ida i flaggstangen!), og underfundig morskap, der smarte barn vinner over dumme voksne (Pippi som hamler opp med to velvoksne innbruddstyver!). Hun skrev om vennskap, om kampen mellom gode og onde krefter, og om sykdom og død. Hun kunne skrive humrende morsomt og med det dypeste alvor. Og hun skrev alltid overbevisende og troverdig, enten Pippi løfter en hest eller leseren blir tatt med til eventyrlandet Nangijala. Karakterene er lette å indentifisere seg med, enten hen heter Lotta, Madikcen/Marikken, Pippi, Tjorven, Emil, Rasmus, Kavring eller Karlson på taket.

Astrid Lindgrens store sorg i livet var at hun måtte sette sønnen Lars i fosterhjem. Bare 18 år gammel ble hun gravid med redaktøren i lokalavisden der hun jobbet. Han var mye eldre og gift, men ville gifte seg med den unge Astrid. Hun takket nei, selv om det å bli alenemor på den tiden var krevende. Hun fant gode fosterforeldre til lille Lars, tok sekretærutdanning og fikk seg jobb i Stockholm. Her traff hun Sture Lindgren, som skulle bli hennes mann. De fikk datteren Karin sammen, og endelig kunne hun hente hjem sønnen Lars.

På spørsmålet om hvorfor Astrid Lindgren valgte å skrive for barn, skal hun ha svart at det blant annet var for å pleie barnet i seg og at hun håpet at barn som leste bøkene hennes både ville få det litt morsommere i livene sine - og få et mer menneskevennlig, livsvennlig og demokratisk grunnsyn. Hun skrev helst om det kjente, som å være bondebarn i en liten grend og vokse opp i en oversiktlig småby. Derfor hadde hun rundt 30 somre bak seg i den svenske skjærgården før hun tok sjanens på å skrive Vi på saltkråkan. Og 60 års botid i Stockholm før "byfenomenet" Karlson på taket, så dagens lys.

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen (b. 1953) is one of Norway’s most beloved and prolific authors. Despite being best known for his long novels, Saabye is also a poet. His debut book was the poetry collection History of Gly (1976), for which he was awarded the Tarjei Vesaas prize. His first novel, The Amateur, was published in 1977 and Saabye Christensen often says all his novels could’ve had this title. Humans who struggle with inner insecurities and lack of a directory of their own lives, who are not professionally well-prepared in all of life’s situations, but instead make wrong choices and appear clumsy – these are the people he has an ever-recurring love for in his books.

His big breakthrough novel was Beatles (1984), which is one of the biggest selling literary titles in Norway ever and which new generations of youth keep falling in love with. In 2001 his epic major work The Half Brother was published, an extraordinarily generous and moving novel, which follows a family over a period of many years and through all stages of life. The Half Brother became an international success and won the Nordic Council Literature Prize. Between 2017 and 2021 the series Echoes of the City was published, which was met with exceptional criticism and reached a large readership. Saabye Christensen has written over 70 titles, won numerous prizes and awards, and has been translated into 36 languages.

Lene Lauritsen Kjølner

Lene Lauritsen Kjølner romandebuterte med 'Høyt henger de’ - første hyggekrimbok med Olivia Henriksen i hovedrollen. For denne mottok hun Maurits Hansen-prisen ’Nytt blod’ i 2014. ‘Høyt henger de’ var første bok i Olivia-serien, som beskrives som unik i norsk sammenheng, er en hygge-, boble- og skjærgårdskrim med vidd, humor og selvironisk snert. Serien er straks på tolv titler - så langt. I tillegg skriver hun flere feelgoodserier: med gallerieier Petra Pettersen på Hvasser, bokhandler Sofie i Sandøsund, pensjonatvertinne Petronella i Tønsberg, klesdesigner Laura på Seilerholmen, bobilentusiast Ingrid, antikvitetshandler Mia og en hyggekrimserie om snushanene ved Sjøfryd. Flere av titlene er oversatt til engelsk, tysk, spansk, dansk, svensk og snart også på finsk og swahili. Olivia-serien kommer i tillegg på fransk. Lene har bakgrunn fra reiseliv og politikk, er oppvokst i skjærgården utenfor Nøtterøy og bor i Tønsberg, med mann, katt og omringet av gitarer.»

Roald Dahl

Roald Dahl har gledet unge lesere med frydefulle historier i over 50 år.

Tove Jansson

Finlandssvenske Tove Marika Jansson (1914-2001) vokste opp i Helsingfors, der hun også bodde store deler av sitt liv. Hun var eldste barn av tegneren Signe Hammersten Jansson og billedhuggeren Viktor Jansson. Selv ble hun en internasjonalt kjent og anerkjent forfatter, illustratør, tegneserieskaper og maler med et unikt talent. Tove Janssons fantastiske Mummi-univers har klassikerstatus, og er inspirert av hennes egen familie og oppvekst. Hun har også høstet anerkjennelse for sin poesi og sine voksenbøker, som Sommerboken, en utgivelse som nærmest har kultstatus, og speiler hennes nære forhold til kysten og havet. Tove Janssons bøker er oversatt til mer enn 34 språk, blant annet til norsk, der en størrelse som André Bjerke har oversatt og gjendiktet sentrale utgivelser som Hvem skal trøste knøttet?, Hvordan gikk det? og Den farlige reisen. Alle de klassiske Mummi-bøkene har kommet i nyutgivelser på Cappelen Damm de senere årene.

Tove Jansson debuterte i 1933 med barneboken Sara och Pelle och neckens bläckfiskar under psevdonymet Vera Haij. Hennes offisielle Mummi-debut kom i 1945 med Småtrollene og den store oversvømmelsen. I denne boken introduserer hun deler av Mummi-universet slik vi kjenner det, men mummitrollene selv ble først introdusert i den andre boken Kometjakten fra 1946. Denne utgivelsen foreligger i dag under tittelen Kometen kommer. Etter dette er mummi-familien sentrale aktører i store deler av Tove Janssons betydelige forfatterskap. Hun har tegnet og skrevet om mummitrollene i illustrerte romaner og i bildebøker. Hennes internasjonale gjennombrudd kom med Trollmannens Hatt fra 1948. Året før debuterte hun som tegneserieskaper på finsk. Fra 1954 ble tegneseriene laget på engelsk, og etter hvert ble de formidlet gjennom hele 120 aviser i over tredve land - via internasjonale pressesyndikater. Fem år og 21 historier senere, overlot Jansson stadig mer av produksjonen til sin bror, Lars Jansson, som holdt serien i live helt frem til 1975. I Norge ble den første Mummitroll-tegneserien publisert i Aftenposten i 1958.

I perioden 2008-2012 kom Janssons Samlede tegneserier 1-5 på norsk, oversatt og gjendiktet av Anders Heger. Om tegneseriene i bokform skriver Kåre Buli i DN blant annet: "Mummifisert kunst (...) I seriene får Jansson sagt vektige ting om både kjærlighetens utfordringer, betydningen av å være raus og forståelsesfull og gleden ved å bryte konvensjoner. I bind tre finnes også ansatser til vitenskapskritikk, i form av en praktfull naturvitenskapsduell mellom botanikeren og zoologen. Seriene er smarte og morsomme, nærmest fandenivoldske, på en forbløffende moderne måte." Denne beskrivelsen sier mye om hele Janssons geniale forfatterskap, som sies å ha dobbel bunn; en for barn og en dypere for voksne.

Mange av Tove Janssons historier er dramatisert for film, TV-serier og teater. Og utvalgte dikt er tonesatt, som hennes vakre og vemodige Høstvise, med melodi av Erna Tauro, vakkert tolket av Arja Saijonmaa. I tillegg til sine egne utgivelser, illustrerte hun bøker av berømte forfattere som J.R.R. Tolkien og Lewis Carroll. Hun stod også for utførelsen av store utsmykkingsoppdrag.

Privat var Tove Jansson en søkende sjel med en turbulent ungdomstid. Spillefilmen Tove fra 2020, er et energisk og medrivende drama, der vi møter den ferske kunstneren Tove Jansson. Filmen tar oss med til Helsingfors etter andre verdensrkig, der Tove forsøker å slå gjennom som kunstner, men stadig kommer i skyggen av sin billedhugger-far, Viktor Jansson. Filmen skildrer den unge Tove i en tid fylt av fremtidshåp og nyvunnen frihet - i både kunsten, samfunnet og i kjærligheten. Tove Janssons liv falt på plass da hun møtte grafikeren Tuulikki Pietilä (født 1917 i USA), som ble hennes elskede livspartner.