Endelig sommer

Erlend Loe

Erlend Loe is one of the most beloved and popular authors in Norway. He was born in 1969 in Trondheim, Norway, and studied folklore, film studies and literature at university. He made his debut with the novel Frankly, my dear (Tatt av kvinnen) in 1993, for which he received raving reviews. In 1996 came Naiv. Super, his big break through in Norway and internationally. It has been called the novel of his generation. His novel Doppler, which came out in 2004, has been critically acclaimed for its depiction of the modern man and The Guardian named it 'Book of the Year'.

He is a productive author, and writes books both for adults and children. His books about Kurt have been a huge success, and have also been turned into an animated film. The books have been published in thirty-nine countries so far.

He lives in Oslo and enjoys biking.

Awards:

1996 Ministry of Cultural Affairs Prize for Den store røde hunden (The Big Red Dog), children's picture book, Illustrated by Kim Hiorthøy.

1997 The Cappelen Award

1998 The Critics Prize for Kurt Quo Vadis?, illustrated children’s novel, children’s book.

1999 The Bookseller Award for L (L).

2006 The French Prix Européen des Jeunes Lecteurs for Naiv.Super. (Naïve.Super.).

2006 The French Tam-tam Prize for Fisken (The Fish), children’s book.

2010 De Grote Jongerenliteratuur Prijs (the Netherlands) for Muleum (Muleum)

2013 The Aschehoug Award

2016 the Liv Ullman Prize

2022 BolognaRagazzi Award - COMICS Early Reader - for Hvem rumpet brunosten? (Who buttocked the brown cheese?)

Ingvar Ambjørnsen

Ingvar Ambjørnsen (f. 1956-2025) debuterte i 1981 med 23-salen, og har siden utgitt et stort antall kritikerroste og prisbelønte bøker i flere sjangre – romaner, kriminalromaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker og essaysamlinger. Hans store gjennombrudd kom med romanen Hvite niggere (1986), en generasjonsroman som er blitt stående som en klassiker i nyere, norsk litteratur. Kritikerne fikk for alvor øynene opp for novellisten Ambjørnsen med Sorte mor (1994) og Natt til mørk morgen (1997). Høsten 2003 kom novellesamlingen Delvis til stede. Novellene i sistnevnte samling blir beskrives som åpne, med mye handling og dialog, noen av dem nærmest som små romaner. Forfatterens tre novellesamlinger er siden utgitt samlet i Djevelens fødselsdag (2006 og 2016). I 2023 mottok Ambjørnsen både Aschehougprisen og Brages hederspris for sitt forfatterskap.

Ambjørnsens ungdomsserie om Pelle og Proffen fikk et stort publikum på 80- og 90-tallet, og oppdages av stadig nye ungdomskull. Flere av bøkene i serien har blitt filmatisert. Mest kjent er nok Døden på Oslo S (1990), en film som raskt ble et kultfenomen. Nationatheatret har i nyere tid dramatisert romanen med samme navn, og oppsetningen av Døden på Oslo S på Økern-senteret i Oslo (2023) ble en stor suksess både kunstnerisk og publikumsmessig.

Med de fire romanene om Elling – Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996) og Elsk meg i morgen (1999) – ble Ambjørnsen en av våre mest leste samtidsforfattere. Forfatterens humor og dype innsikt i menneskesinnet gjorde at romanserien om den ensomme Elling ble en stor salgssuksess, og innbrakte ham Brageprisen, Bokhandlerprisen og Riksmålsprisen. Bøkene danner utgangspunkt for flere teaterstykker, satt opp i mange land, og populære filmer, som Elling, nominert til Oscar i 2001. Totalopplaget for Elling-bøkene har passert en halv million eksemplarer.

I 2019 kom en etterlengtet oppfølger i Elling-serien, Ekko av en venn, som også høstet gode kritikker. Nevnes bør også de to «ekstra» Elling-bøkene, rapporter fra Elling selv: Ingen kan hjelpe meg (Elling leser Houellebecq, 2020) og Yoko Ono er en sjarlatan (tekster fra Ellings eget univers, 2020).

I 2023 markerte Cappelen Damm at det var 30 år siden Ingvar Ambjørnsens roman Utsikt til paradiset utkom med festskriftet Kjære Elling 30 år med utsikt til paradiset.

Ingvar Ambjørnsen er en av våre mest leste samtidsforfattere, med et svært bredt publikum. I tillegg til prisene som er nevnt ovenfor, er han også tildelt Anders Jahres kulturpris, Willy Brandt-prisen, Hedersprisen fra Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur og andre prestisjefylte utmerkelser. Bøkene hans er utgitt i mer enn 30 land. Til forfatterens 60-årsdag kom Morten Auklends bok Navnløs erfaring - lesninger i Ambjørnsens novellekunst 1994-2003 ut. I en egen del av boken tegner Jon Rognlien et interessant portrett av forfatteren.

Mer om noen utvalgte bøker fra Ambjørnsens hånd:

Innocentia Park (2004) er en annerledes roman fra Ingvar Ambjørnsen. Handlingen er lagt til Tyskland, og fortelleren, en tysk eiendomsmagnat, er en helt ny type i forfatterskapet. Det er en eksistensiell roman om tretthet, oppbrudd og dekadense, med ypperlige skildringer fra Hamburg og Berlin. Handlingen i En lang natt på jorden (2007) er også lagt til Tyskland. Romanen er en dypt menneskelig, bitende og underholdende skildring av en mann som føler han nærmer seg slutten, men får et ekstranummer blant de levende som han ikke hadde kunnet forestille seg.

I Opp Oridongo (2009) og Natten drømmer om dagen (2012) er Ambjørnsen tilbake i Norge. I sistnevnte møter vi vandreren Sune, som bryter seg inn i hytter i fjell- og skogsområder på Østlandet. Han stjeler proviant og flanellskjorta fra knaggen, men maler gjerne sørveggen samtidig. Ut av ilden (2014) er en underholdende og besk roman om en kriminalforfatter som går på akkord med seg selv.

Ambjørnsen har i alle år vært en populær barne- og ungdomsbokforfatter. Mest kjent er kanskje ungdomsserien om Pelle og Proffen, som ble relansert med nytt design i 2005. Bøkene er også filmatisert og var utrolig populære da de kom i 1987. De leses fremdeles blant unge, og tar for seg de to Torshov-guttene som vikler seg inn i stoffmiljø, prostitusjon, miljøspørsmål, mord, nazistiske grupperinger og religiøse sekter. Bokhandlerforeningen kåret Døden på Oslo S till 80-tallets beste barne- og ungdomsbok.

Se oversikt over Pelle og Proffen-bøkene her!

Drapene i Barkvik presenterer oss for Fillip Moberg, 16 år, som bor hos onkelen sin etter at det har skåret seg helt med begge foreldrene. Onkel Ernst er journalist i Nye Kriminaljournalen og en ytterst dårlig fotograf. Fillip Moberg er et spennende bekjentskap.

Samson & Roberto er en kritikerrost serie for de yngste. Her møter vi blant annet den lurvete hunden Samson og den smarte katten Roberto. Sammen driver de Fjordgløtt Pensjonat der fred og vennskap blomstrer, men hvor også merkelige tildragelser skjer. Serien inneholder bøkene Arven etter onkel Rin-Tin-Tei, Krakilske Kamerater, Pater Pietros hemmelighet og Kaptein Nero.

Se oversikt over Samson & Roberto-bøkene her!

I flere tiår betraktet Ingvar Ambjørnsen, med Tyskland som utkikkspunkt, Norge og nordmenn med et skjevt avstandsblikk. Små og store begivenheter i Norge og verden vær tema for hans krasse kåserier og aktuelle betraktninger. Med Svart på hvitt. Ytringer 1995 til 2012 er artiklene samlet bokform.

I 2023 mottok Ingvar Ambjørsen Brages Hederspris.

I juryens begrunnelse het det:

«Prisen tildeles en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller på annen måte har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur.

Årets hederspris går til en person som på litteraturens vegne har markert seg som en uredd skikkelse.

Vi skal til et vidløftig forfatterskap som har utfordret lesere i alle aldre med tankevekkende og underholdende litteratur.

En forfatter som gjennom sin virkelighetsnære prosa har gitt oss en rekke fascinerende litterære portretter

av mennesker rundt oss som sjelden får muligheten av å komme til orde.

Ofte finner man ujålete, solidariske og ikke-fordømmende skildrin...

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen (b. 1953) is one of Norway’s most beloved and prolific authors. Despite being best known for his long novels, Saabye is also a poet. His debut book was the poetry collection History of Gly (1976), for which he was awarded the Tarjei Vesaas prize. His first novel, The Amateur, was published in 1977 and Saabye Christensen often says all his novels could’ve had this title. Humans who struggle with inner insecurities and lack of a directory of their own lives, who are not professionally well-prepared in all of life’s situations, but instead make wrong choices and appear clumsy – these are the people he has an ever-recurring love for in his books.

His big breakthrough novel was Beatles (1984), which is one of the biggest selling literary titles in Norway ever and which new generations of youth keep falling in love with. In 2001 his epic major work The Half Brother was published, an extraordinarily generous and moving novel, which follows a family over a period of many years and through all stages of life. The Half Brother became an international success and won the Nordic Council Literature Prize. Between 2017 and 2021 the series Echoes of the City was published, which was met with exceptional criticism and reached a large readership. Saabye Christensen has written over 70 titles, won numerous prizes and awards, and has been translated into 36 languages.

Marie Aubert

Marie Aubert (f. 1979) debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem, som fikk begeistret mottagelse og mange lesere. Romanen Voksne mennesker (2019) ble nominert til Bokhandlerprisen og vant Ungdommens kritikerpris 2020. Jeg er egentlig ikke sånn er Marie Auberts tredje bok. Bøkene hennes er solgt til mange land.

Sondre Lerche

Sondre Lerche (b. 1982) made his musical debut in 2001, with the album Faces Down. Since then, he has released numerous critically acclaimed records with a broad appeal, inspired by genres such as jazz, rock and club music. The great shift in Lerche's discography, however, occurred with his two latest records, Please (2014) and Pleasure (2017), marked by a will to explore, with his dancing shoes on.

Since 2012, Lerche has also written regularily about music in Norwegian daily newspapers Dagbladet and Klassekampen, and for American Talkhouse.

Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Hun er cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap.

Hjorth debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant, fikk hun Kritikerprisen. Gjennombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde (1987). Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Bernhard Ellefsen skrev i en artikkel i Vagant fra 2013 følgende om Hjorths forfatterskap: «Sosiale mønstre og omgivelsenes forventninger er blant Hjorths store temaer. Viljen til å diskutere og konfrontere måtene vi tenker om hverandre på finner vi et eklatant eksempel på i Hjulskift. ... Hjorth er en forfatter som ofte lykkes med å plukke våre bilder fra hverandre, sette dem sammen igjen og dermed rote til forventninger og bedøvende positurer. ... Ved å skrive med utgangspunkt i forventninger, stereotypier og mønstre, er det at Hjorth med nesten årlige romanutgivelser nærmer seg sitt største litterære spørsmål: Hvordan kan vi leve et sannere liv, og hva er prisen for å forsøke? ... Siden debuten med barneboka Pelle-Ragnar i den gule gården i 1983, har Vigdis Hjorth skrevet over 27 bøker. Ser vi på et knippe av de viktigste romanene fra de siste 10-15 årene, er det ikke urimelig å påstå at hun er en slik kunstner som stadig gjenskaper og utvider det samme verket for å nærme seg ett altavgjørende anliggende. Romanene befinner seg i et fruktbart krysspress mellom Hjorths litterære og intellektuelle valgslektskaper – Søren Kierkegaard, Tove Ditlevsen, Bertolt Brecht og Dag Solstad – og går opp ulike tankestier inn mot én gåte. Hvert verk bygger på det forrige, de samme situasjonene tas opp på nytt og settes i andre sammenhenger. ... Et påfallende trekk ved Hjorths skrivemåte er hvordan hun tar opp igjen de samme motivene, de samme scenene, i ulike romaner og med ulike heltinner.»

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og hun har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse. Hjorths romaner er oversatt til 33 språk, og Arv og miljø ble nominert til National Book Award og Millions Best Translated Book Award da den utkom i USA og Storbritannia i 2019.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljø ble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen, Kritikerprisenog ble nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Våren 2017 var Vigdis Hjorth Festspilldikter i Bergen.

Er mor død (2020) fikk svært god mottakelse og ble nominert til Brageprisen og Subjektprisen. Romanen er også nominert til Kritikerprisen, Ungdommens Kritikerpris og Nordisk råds litteraturpris. I 2023 ble Er mor død nominert til den prestisjetunge Booker International Prize. Hjorth ble da den tredje norske forfatter noensinne som er nominert til Bookerprisen. Prisen er en av de mest prestisjetunge, litterære utmerkelsene i den engelskspråklige verden.

I Femten år. Den revolusjonære våren (2022) skriver Vigdis Hjorth lysende og innsiktsfullt om et ungt liv, om å oppdage løgn og velge å leve sant.

I 2023 ble Vigdis Hjorth vinner av Sara Danius Stiftelsens pris. I juryens begrunnelse het det at Hjorth fikk prisen for sin banebrytende og storslåtte fortellerstemme som med stil og brodd utfordrer det etablerte.

Med romanene Gjentakelsen vant Vigdis Hjorth Litteraturkritikerprisen for beste voksenbok for tredje gang.

- Vi kan slå fast at Hjorth gjentar seg selv på fantastisk, sjelerystende og knusende vis. I sine litterær-arkeologiske utgravinger er det som om hun jobber med stadig mykere pensel, der hun børster seg nedover og innover i sjelens dyp, og funnene hennes trer tydeligere og tydeligere fram for leseren. Slik berører Hjorth stadig flere lesere i alle aldersgrupper, skriver juryen i sin begrunnelse.

Hun mottok også Ungdommens kritikerpris for Gjentakelsen, og romanen ble i tillegg nominert til både Brageprisen og Bokhandlerprisen.